Efit ett foto i timen

Raptus besøke meg i sengen før jeg har stått opp.

Hylgråter fordi han ikke fikk åpne en pakke med gelepulver 

Sirius trøster Daniel,  som er er lei seg fordi han har fått votter. 

Jeg nekter å skamme meg over julegavehaugen!

Jeg nekter å skamme meg over julegavehaugen!

Jeg skriver dette her fordi jeg i flere år har følt at det forventes at jeg skal skamme meg fordi jeg liker både julen og julegaver. Dette har kommet fra mange hold, der folk presser på at man er «overfladisk», «bortskjemt»og «bortskjemmende», «tenker bare på seg selv», «skjønner ikke hva julen handler om» og så videre. Vel, jeg nekter å skamme meg over at jeg elsker julen, og nå skal jeg fortelle hvordan jeg ser på det hele.

Å gi til de som trenger det.

I dagens sammfunn har vi bedre råd enn noen gang. Både jeg og min familie gir til flere instanser. Vi gir gaver til fattighuset, penger til frelsesarmeen, til foreningen for omplassering av dyr, og til en rekke andre organisasjoner. I fjor meldte vi oss på julesentralen for å tilby noen å feire jul hos oss (det kom dessverre ingen). Jeg tar mange ganger i mot dyr som har hatt en tøff start, så de skal slippe å bli avlivet. Og vi har åpnet hjemmet vårt for et fosterbarn som har blitt en del av familien.   I julen gir de fleste MER enn de gjør til vanlig. Men slik mange ser på det virker det nesten som at noen tror man gir mindre jo mer man bruker på sin egen julefeiring.

Dyre gaver er stygt.

Jeg hører fra folk som er både venner, i familie med meg, og fremmede, at det å ønske seg dyre gaver til jul er stygt, og vitner om at man er for bortskjemt. Og man må for all del ikke gi for mye til barna. Det blir de bortskjemte av. Det er sløseri med penger, penger som burde vært brukt på mer fornuftige ting! Men det undrer meg... Det undrer meg hvorfor disse folkene sitter med ny bil til 300 000kr (ja, det er vel bare de billigste), mens jeg kjører en gammel skranglekasse av en Pajero som har gått 300 000km.

Det undrer meg hvorfor slike familier har den fineste julepynt over hele huset, stort sett med juletallerkner, riktige duker, gardiner, bestikk som matcher, bord og stoler som er flotte og fine til en formue. Når jeg selv sitter på en gammel gård som såvidt har bad (det hadde ikke bad da vi kjøpte det, men nå har vi bygget et lite bad). Vi har forskjellige tallerkner til alle på julaften. Noen julelys har vi, og det meste av julepynten er hjemmelaget (til og med fra da min mann var barn!). Vi bruker kanskje et par hundrelapper i året på julepynten, men jeg tror det er mange som bruker adskillig mer på interiør, pynt, stæsj, og sofaer. Vi har selv bare sofaer vi har hentet gratis i møbelteltet på Dal Miljøstasjon, og en sofa vi fikk til vårt bryllup. Vi har god intekt, det er ikke det, men vi er ikke så opptatte av å bruke så mye på interiør og fine biler. Eller klær. Er det da så galt om vi har lyst til å bruke penger på julegaver?

Julehandlestresset.

Mange snakker om hvor dårlig tid de har, og hvor mye stress det er å finne julegaver. De sier de hater å få, og hater å gi, gaver som ingen setter pris på. Dette er det som gjør meg aller mest trist. Hva er egentlig poenget med julen? Jeg tenker at poenget er å vise hverandre at vi er glade i hverandre. Å vise at vi bryr oss. At jeg har tenkt på akkurat deg. Ikke at man har vært en tur på Esso lille julaften fordi man bare «må» ha noe. Jeg elsker å gå i butikkene og tenke ut hva jeg skal gi til hvem. Kjøper gjerne brukte ting, eller ting på Ebay, eller lager noe selv. Men jeg gjør det fra oktober og utover. Ikke rett før jul. Jeg elsker å se at guttungen min sikler på den aller aller største LEGO-pakken i butikken hver eneste gang vi er der hele året, og jeg vet at jeg KAN faktisk kjøpe den til ham til jul. Jeg har råd til det uten å blunke! Jeg gleder meg mens jeg handler den inn, pakker den inn, legger den i julegavehaugen, og ser gutten stå og titte og titte på haugen som vokser frem mot jul. Hans forventning lyser ut av øynene hans, og det gleder meg.

Jeg gleder meg også over min kjære mann, som stolt kom hjem fra jobben på bursdagen sin. Han hadde vist kollegaene presangene sine, og fortalte at de hadde sagt at når man får LEGO-tog og miniquadrokopter til sin 35-årsdag, da har man det bra. <3

Og den gangen jeg flettet et survival- armbånd til pappa. Han går nemlig mange, lange turer alene med hunden sin. Inne i armbåndet la jeg med fiskesnøre og fiskekrok, redningsfløyte, og ørlitegranne tic- tacs med sukker til sukkersyken hans. Han går med det hver eneste dag!

Ønskelister- toppen av skam!

I familien vår skriver vi ønskelister. Dette er det mange som rynker på nesen av. Som mener det på en eller annen måte er arrogant å ønske seg noe. Men det å faktisk ønske seg noe er en herlig følelse! Å tenke igjennom, og drømme litt. Det er både kjempegøy å gi, og kjempegøy å få gaver når en vet at de blir satt pris på. Vi spleiser ofte, slik at man faktisk kan gi noen det de ønsker seg hvis det er dyrt. Men ofte er det de billigste, eller gratis tingene som er de mest fantastiske å få.

Som da søsteren min og jeg hadde «klippekort» på cola og godteri, og kortene våre var utgått. Jeg greide ikke å la være å gå inn i en coladrikkeperiode igjen, og sutret litt for det (alle disse skavankene en skal ha, som om en ikke har nok å skamme seg over!). Da lagde min søster nytt «klippekort» til meg, og jeg ble så glad! Det var plutselig ingen sak å gå tilbake til den gamle ordningen når hun var med på laget, og TENKTE på meg.

Og jeg synes det er kjempefint å få for eksempel gule salvesker til hesten min. Jeg kan jo ikke gå rundt og kjøpe en masse hesteutstyr bare fordi det er gult dersom det som er i svart er billigere, eller enda verre: dersom jeg egentlig ikke trenger det? Men jeg KAN ønske meg det til jul. Og jeg kan ikke bruke lønningen min på å kjøpe en masse gamle Polly Pocket, eller nye My Little Pony, som jeg samler på i gjennomsiktige vitrineskap. Men jeg kan ønske meg dem til jul! Og jeg nekter å skamme meg over det!

Og selvsagt er det mange gaver som ikke står på ønskelisten, og det er kjempeflott, spennende og overraskende! Akkurat sånn det skal være!

Mange som sliter med følelser i julen.

Vinteren er tid for depresjon for svært mange. I dagens strenge krav etter å være «perfekt», og ha et aktivt og sprekt liv. Jeg tenker at julen er et flott avbrekk, og at den bør brukes til å hylle hverandre! Til å feire at vi har hverandre! Til å skjemme hverandre bort, store som små.. Gjerne med å overraske en som kanskje ikke er i det beste humøret, med en helt spesiell presang. Eller i hvertfall noen ord.

Så kjører jeg da rundt i min bulkete Pajero. Den trofaste bilen som alltid starter... til slutt. Og jeg sitter i det gamle huset mitt, og tenker med tilfredsstillelse på at vi har bygget bad, og pusset opp storstua, men vi klarer oss helt fint med det elgamle kjøkkenet til vi har spart opp penger til å bytte det ut. Og vi trenger ikke ta bort den flassete malingen i dagligstuen. Den kan bare være sånn. Det matcher farfars gamle, slitte bord, og sofaene fra Dal, likevel. Vi får tidsnok tid til å gjøre det vakkert senere, og hvis vi vil, kan vi alltids gå inn i storstua som er ferdig.

Vårt skjeve, overlessede, krokete, hjemmehuggde, stilkræsjede juletre dekorert med en herlig blanding av hjemmelaget, ny, gammel, trolldeig-, filt-, julekurv-pynt. Intet tre med mere sjel!♥

Men jeg forstår at ikke alle tenker som meg. Jeg forstår at mange velger fint interiør, merkeklær og nye biler fremfor julegaver. Så gjør da gjerne det. Men ikke prøv å få meg til å skamme meg for det! Ikke vær så hyklersk å tro at jeg gir mindre enn andre fordi jeg gir dyre julegaver. At jeg forventer at alle skal gi meg dyre gaver tilbake, eller at jeg ikke har empati. Eller at jeg er misfornøyd om jeg får noe jeg ikke ønsket meg, eller forventer for mye av julegavene mine. (Jeg tror jeg bare har byttet julegave en gang i mitt liv, og det var fordi vi fikk to like.) Det eneste du kan lese ut av dette er at jeg litt mer barnslig enn andre. At jeg elsker å både gi OG få! Og at jeg elsker julen. For meg er det et høydepunkt i en mørk tid på året! Og jeg nekter å skamme meg over det!

Og nå, mens jeg skriver, skulle jeg ha ryddet og vasket til bursdagsfest for eldstegutten. Vi har invitert hele klassen, og det kommer til å bli fantastisk morro, med masse kaker, pølser, og gaver til ham! Det kommer garantert ikke til å være nyvaskede gulv, men han kommer til å være strålende fornøyd i kveld!

Så jeg gleder meg til julen! Jeg gleder meg til jeg skal sitte i den litt slitte godkjolen min, som jeg har brukt ørten ganger før, med tykke, upene tøfler til, og jeg skal fråtse blikket mitt i den stooore gavehaugen mens jeg spiser deilig julemiddag der vi har både ribbe, kalkun, pinnekjøtt og vegetarmat, for alle må få det de vil ha på julaften! Og ingen kommer til å bry seg om gratissofaene!